LETTER FROM MARTHA

Hei! 

Tenkte å sende en liten oppdatering fra India til dere der hjemme! :)
I dag kom jeg frem til Actrec! Det er enda litt mørkere og mer skittent enn jeg forventet, men jeg håper og tror jeg kommer til å trives. De første timene var litt vanskelige, for det var mye praktisk Vinita måtte hjelpe meg med, som adgangskort og wifi osv. Som dere kanskje selv merket er ikke indere særlig glad i å snakke engelsk med hverandre, så de fleste samtaler og diskusjoner går på hindi, helt til de trenger informasjon fra meg. Det er veldig rart å ikke forstå hva som foregår, og litt frustrerende. Men jeg satser på å enten lære med hindi, eller å bare godta at jeg ikke kan forstå alt. Jeg tror det siste alternativet er mest sannsynlig.
Kantinen her har skikkelig god mat, og Vinita har snakket med de og bedt de om å lage mindre sterk mat til meg. Hun sa at hun ikke trodde jeg ville overleve med den sterke maten de spiser, og jeg tror hun har rett! Harsh og de andre studentene hjelper meg med å plukke ut nye matretter, og bestille det. De som jobber i kantinen kan særlig mye engelsk, så jeg er glad for å få litt hjelp her. De har utrolig mange forskjellige matretter her, blant annet “Vinita&Martha on trainchicken lollipoop”, legg merke til at feilstavingen gir ordet en helt ny betydning. Jeg smakte det i dag, og det er faktisk veldig godt.
Det første store slaget kom egentlig da jeg skjønte at ALLE sosiale medier er blokkert på nettverket her, til og med chattefunksjonen på gmail. Siden jeg kun snakker med familie og venner via facebook og whatsapp ble jeg skikkelig redd for at jeg ikke kunne få kontakt med de på en hel måned! Men det kan virke som at gjestetilgangen ikke har samme blokkeringer, for her på rommet mitt får jeg vertfall inn alt sammen. Harsh har også gitt meg et simkort, så nå har jeg indisk nummer og mobilt nettverk. Det er deilig! Det betyr også at det norske nummeret mitt ikke er i bruk for tiden.
Nå har jeg nettopp spist middag med Harsh og en annen student. Alle sammen jobber her så hardt, og er her opptil 12 timer mandag til lørdag. Det er en imponerende arbeidsmoral! I morgen skal jeg møte Harsh og Vinita på labben så de kan vise meg rundt. Det er veldig mange studenter på labben, men Vinita har tydeligvis ryddet en egen arbeidsbenk til meg, og skubbet de andre studentene enda tettere sammen! Det er veldig hyggelig, men jeg tror jeg gjerne vil dele den med de andre, så jeg ikke blir “the norwegian that steals all the space”.
En annen sak er at både Vinita og Dr. Milind faktisk trodde at jeg var phd. student, og noen av studentene som jobbet der trodde at jeg var 33 år gammel! Grunnen til aldersglippen var et 9-tall som lignet på et 8-tall, så da jeg skrev at jeg var født i 1992, trodde de det var 1982. Heldigvis har vi oppklart denne misforståelsen, så nå vet alle at jeg bare er 23 år gammel og holder på med masteren min. (Da jeg spurte de synes de heldigvis at jeg så ut som en VELDIG ung 33åring). Dette gjør meg til en av de yngste her. Når dette ble oppklart virket det som de andre studentene slappet litt mer av rundt meg, og det liker jeg. Jeg vil vertfall ikke være “the old norwegian phd students that steals all the space”.
Vinita foretrekker fremdeles å skrive navnet mitt som Dr. Martha Jacobsen. Jeg har prøvd å forklare at jeg ikke er doktor, men sa at hun gjerne kunne skrive det hvis hun ville. Det ville hun gjerne. På adgangskortet mitt nå står jeg derfor med tittelen doktor!
Nå skal jeg prøve å sove litt her, så jeg er frisk og uthvilt til i morgen! Det er aircondition på rommet, og den bråker veldig mye. Men om jeg kjenner sovehjertet mitt rett, blir nok ikke dette noe problem. ;)
Håper alt står bra til hjemme!
Martha Rolland Jacobsen
07.02.2016

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *